Slik blir du kvitt gjeldsproblemer

Har du mistet kontrollen over egen økonomi? Det finnes heldigvis flere ting du selv kan gjøre for å ta tilbake kontrollen og bli kvitt gjeldsproblemer. Her får du en stegvis guide for hvilke tiltak du bør sette inn.

Bli kvitt gjeldsproblemene – steg for steg

Det er mulig å bli kvitt gjeldsproblemer, men det kan kjennes uoverkommelig når man står i en økonomisk knipe. Nedenfor finner du vår fremgangsmåte for å ta tilbake kontrollen over egen økonomi, og slik komme deg ut av den økonomiske knipen.

#1. Skaff deg oversikt over gjelden

Det aller første du bør gjøre for å bli kvitt gjeldsproblemene dine, er å skaffe deg oversikt over gjelden din. Har du mange smålån hos ulike kreditorer, kan det være vanskelig å holde kontroll på alle avtalene.

Vær bevisst på at det å få en fullstendig oversikt over hvem du skylder penger, krever både tid og energi. Vi anbefaler deg at du setter av noen dager til dette arbeidet, og at du går inn i det med en god dose tålmodighet.

Finn frem alle ubetalte fakturaer, purringer og inkassovarsel og -krav, og sammenlign det nyeste med det eldste kravet for å få oversikt over hvor mye det enkelte kravet er på. Lag deg en liste over hvem du skylder penger og hvor mye, og begynn med de mest kostbare kravene som har kommet lengst i prosessen.

For å skaffe deg oversikt, kan du gjøre følgende:

• Undersøk Gjeldsregisteret: Hos Gjeldsregisteret.no kan du logge inn med BankID. Her vil du finne en oversikt over alle krav med betalingsanmerkninger.
• Gå gjennom tidligere skattemeldinger: I skattemeldingene dine kan du finne ut hvor mye gjeld du har hatt de siste årene. Logg inn på Altinn.no for å få en oversikt.
• Kredittvurdere deg selv: Ved å utføre en kredittvurdering av deg selv, kan du få et tydelig innblikk i hvordan du ligger an. Alle långivere vil utføre en kredittvurdering før de innvilger deg lån. Du kan kredittvurdere deg selv hos Experian. Det er gratis og enkelt, og på denne måten kan du finne ut hvilke betalingsanmerkninger du har pådratt deg for manglende innbetalinger.
• Ta kontakt med Statens innkrevingssentral: Her kan det ligge flere ubetalte, offentlige krav, som du ikke finner i Gjeldsregisteret.

#2. Lag et budsjett

Steg 2 i vår guide innebærer å skaffe oversikt over egen økonomi. Derfor bør du starte med å lage deg et budsjett. Budsjettet lages ofte for en måned i gangen.

Gjennom en slik systematisering av egen økonomi, vil du kunne se hva du bruker penger på, og hvor mye du eventuelt går i minus hver måned. Det vil gjøre det lettere for deg å stramme inn på utgiftene og sette av penger til nedbetaling av gjeld.

Kvier du deg for å lage et budsjett, fordi du tror det er vanskelig? Da kan vi berolige deg med at du finner flere budsjettmaler på nett som er gratis og enkle å ta i bruk.

Et eksempel er Bluesteps budsjettmal for personlig budsjett. Du kan laste ned budsjettet ved å trykke på lenken. Malen er oversiktlig og delt i tre deler: oversikt, månedlige inntekter og månedlige utgifter.

Budsjettet må inneholde dette:

• Inntekt: Alle inntekter må innlemmes, både fra jobb, stønader og eventuell utleie av bolig. I budsjettet utgjør dette det som går i pluss, og som utgiftene skal trekkes ifra.
• Faste utgifter: Videre må alle faste utgifter inn i budsjettet. Dette er utgifter til bolig, lån, avbetalingsavtaler, barnehage/SFO, bil og lignende. Dette er utgifter som er like fra måned til måned.
• Variable utgifter: Også variable utgifter må fylles inn. Slike utgifter er blant annet mat, strøm, klær og lignende. Dette er utgifter du har hver måned, men som varierer i beløp.
• Uforutsette utgifter: Det å ha satt av penger til uforutsette utgifter, kan gjøre at du slipper å ta opp lån om bilen må repareres eller vaskemaskinen ikke fungerer lenger.
• Sparing: Mange maler inneholder en egen post for sparing. I en krevende økonomisk situasjon bør selvfølgelig beløpet man har til overs etter at faste og variable utgifter er betalt, brukes til nettopp nedbetaling av gjeld.

#3. Lag en nedbetalingsplan

Når du har et budsjett, er det lettere å lage en tydelig plan for nedbetaling av gjeld. Vi råder deg til å ta en gjennomgang av utgiftene. Bruker du mye penger på ting du egentlig ikke trenger? Hvor mye penger kan du sette av til nedbetaling av gjeld hver måned?

Husk at usikrede lån, som forbrukslån og kredittgjeld, er de dyreste lånene du kan ha, fordi her er den effektive renten svært høy. Det er dermed slike lån du bør prioritere å betale ned. Studielån, som har lav rente, kan komme lenger bak i prioriteringsrekken.

Lag deg en tydelig nedbetalingsplan, der du setter opp en prioriteringsliste for hvilke lån du bør betale først.

#4. Kontakt inkassoforetakene

Når du har utført de første stegene, har du skaffet deg oversikt over hvor mye penger du skylder de ulike kreditorene, og du har en klar plan for nedbetaling.

Steg 4 innebærer å ta kontakt med de ulike inkassoforetakene. Målet med å opprette kontakt, er å forhandle deg til bedre avtaler. For det første kan du forsøke å få redusert gjelden. Dette er det langt fra sikkert at de går med på, men det hender at de kan redusere på kostnadene til renter og gebyrer.

For det andre kan de gå med på å endre betalingsplanen, slik at du betaler mindre i hvert avdrag, eller at du får utsatt noen av innbetalingene.

Vi anbefaler at du utviser ærlighet og ydmykhet, og at du er åpen om gjeldsproblemene dine. Legg frem budsjettet du har laget. På denne måten viser du at du går inn for å ta grep og få kontroll over økonomien din. Legg frem budsjettet og nedbetalingsplanen for å bygge opp under din sak. Dette kan kun virke positivt på inkassoforetakets behandling av forespørselen din.

#5. Ta kontakt med en økonomisk rådgiver

Oppsøk gjerne en rådgiver for å få veiledning. Slik kan du lettere sette inn tiltak som er tilpasset deg og din situasjon. Hos en økonomisk rådgiver kan du få god veiledning til å ta riktig grep for å bli kvitt gjeldsproblemene dine, og du få hjelp til å sette opp budsjettet og å sette opp en nedbetalingsplan, og eventuelt søke om gjeldsordning.

En økonomisk rådgiver kan du ta kontakt med på flere arenaer, blant annet hos banken din, hos NAV, i kommunen eller hos en privat aktør.

• Du kan finne rådgivere både i banken din, men vær bevisst på at dette noen ganger koster penger.
• Hos NAV kan du få gratis økonomi- og gjeldsrådgivning på telefon 55 55 33 39. Her kan du få veiledning når det gjelder inkasso, tvangssalg, gjeldsordning og lønnstrekk. Du kan også bestille en time hos en veileder på et NAV-kontor.
• Du kan også oppsøke en kommunal rådgiver. Dette er et tilbud alle kommuner skal ha for sine innbyggere, og som er gratis. Denne ordningen kan ha lang venteliste.
• Trenger du hjelp raskt, finnes det private rådgivere, men vær bevisst på at disse ofte kan koste mye penger.

#6. Refinansiering av gjeld

Mulighet 1: Refinansiere boliglånet

Eier du bolig, kan du undersøke mulighetene for å refinansiere boliglånet. For at dette skal være aktuelt, må du ha betalt ned en god del på lånet, eller boligen må ha økt i verdi. Det må med andre ord være en differanse i boligens verdi og lånebeløpet, slik at du har mer enn 15 prosent egenkapital.

Kravet om andelen egenkapital styres av loven og kan ikke overstiges. Boliglånet kan maksimalt være på 85 prosent av boligens verdi. Når du har et boliglån, har du også stilt med sikkerhet i form av pant i boligen.

Hvis du ikke får økt boliglånet hos banken din, kan du undersøke mulighetene for startlån fra Husbanken. En annen mulighet kan også være å sette sikkerhet i andres bolig. 

Mulighet 2: Omstartslån

Har du betalingsanmerkninger, kan det være vanskelig å få innvilget nye lån. Men det finnes ett alternativ. Selv om du har inkassosaker og betalingsanmerkninger, kan det være at du kan få et omstartslån. Dette er et refinansieringslån der du må stille med sikkerhet. Dette fordrer altså at du eier bolig som du kan sette pant i.

Når du refinansierer gjeld med et omstartslån, samler du flere smålån og kredittgjeld i ett lån. Slik vil det bli enklere å holde oversikt over forfallsdato, samtidig som du reduserer kostnadene til renter og gebyrer.

Mulighet 3: Refinansiere lån uten sikkerhet

Dette alternativet er for deg som ikke eier bolig, og som dermed ikke kan stille med den type sikkerhet. Å refinansiere smålån innebærer å samle gammel gjeld i et nytt lån. Da nedbetales de eksisterende lånene med de nye pengene du låner.

Et refinansieringslån kan gjøre det enklere for deg å holde oversikt over gjelden, fordi du bare må forholde deg til ett lån, én forfallsdato og én kreditor.

#7. Søke om gjeldsordning

En gjeldsordning er ansett som siste utvei; et siste alternativ for deg som er i en krevende økonomisk krise. Denne muligheten er kun for deg som ikke får hjelp av kreditorer eller rådgivere, og som ikke har noen annen utvei for å få kontroll over økonomien.

Det er gjeldsordningsloven som regulerer reglene for dette. Gjeldsordning innebærer en avtale med kreditorer om en nedbetalingsplan over en gitt periode, gjerne fem år, der du betaler ned så mye du greier. Ofte er det andelen renter og gebyrer som reduseres. Etter denne perioden vil som regel hele gjelden ha blitt slettet.

Det finnes to ulike gjeldsordninger: frivillig og tvungen gjeldsordning. Ved frivillig gjeldsordning er det du selv som har ansvar for å sende et forslag for nedbetaling til namsmannen. Det er du som gjør dette ved tvungen gjeldsordning også.

Gjeldsordning innebærer ofte tvangssalg av bolig. Dette er et nødvendig tiltak for at du skal greie å betale kravene til kreditorene. Hos Politiet.no kan du lese mer.

Andre grep du kan ta for å bli kvitt gjeldsproblemer

#1. Opprette kredittsperre

Dette er en frivillig sperre som du selv oppretter for at ingen kan kredittvurdere deg. En kredittsperre kan være smart om du har gjeldsproblemer, nettopp fordi du da hindres i å ta opp nye lån. Har du lav terskel for å ta opp nye lån eller inngå nye avtaler om delbetaling, kan dette være et lønnsomt tiltak.

Å opprette kredittsperre er enkelt, men for å være helt sikret mot nye kredittvurderinger, må du opprette kredittsperre hos både Bisnode, Tietoevry, Experian og Creditsafe. Det er disse fire kredittopplysningsforetakene som har konsesjon fra Finanstilsynet.

#2. Øke inntekten din

Å øke inntekten er ikke noe alle har mulighet til. Men kan du forhandle om lønnsbetingelsene dine, skaffe deg en deltidsjobb eller en annen, bedre betalt jobb, vil det være gunstig til du har kommet deg ut av gjeldsproblemene. Med bedre inntekt kan du lettere betale ned gjeld, og du kan ha et bedre forhandlingskort i forhandlinger med kreditorene.

#3. Leie ut bolig og/eller bil

Har du et ledig rom, eller er du på hytta i helgene? Da kan det være penger å tjene på å leie ut deler av eller hele boligen din. Mange bruker Finn.no eller Airbnb for å leie ut boligen.

De siste årene har også etterspørselen etter leiebiler økt. Sitter du mye på hjemmekontor, og bilen står urørt, kan dette være en smart måte for deg å tjene mer penger på. For å leie ut bilen din, kan du bruke for eksempel Hyre.no. Husk at du må skatte av all inntekt som overstiger 10 000 kroner.

#4. Slette kredittkort

Kredittkort er svært enkle og tilgjengelige å bruke til å betale med, både i butikk og på nett, og det følger ofte med både bonuser, fordeler og forsikringer.

Likevel kan kredittkortets tilgjengelighet være det som gjør at du til stadighet låner mer penger enn du egentlig har økonomi til. Et tiltak kan derfor være å slette kredittkortet eller klippe det i to. Da må du betale med debetkortet, altså penger du allerede har.

Det å slette kredittkortet er også smart av en annen grunn: ubrukt kreditt vil telles med i den samlede gjelden din og slik påvirke kredittvurderingene av deg i en negativ retning.

#5. Selge ting du ikke bruker

I dag er det enkelt å selge ting man ikke bruker, enten via Finn.no, Tise eller lokale loppemarked eller bruktbutikker. Slike ting kan være både hageredskaper, sportsutstyr, verktøy, møbler, spill, elektronikk og klær.

Samtidig som du tjener penger, tar du også bedre vare på miljøet og får en solid opprydding i boligen din. Husk at pengene du tjener på dette salget, bør brukes til å nedbetale den dyreste gjelden.

#6. Ta opp et privat lån

Har du noen du kan låne penger av, kan dette være en mulighet for å få nedbetalt gjeld. Det er viktig at dere har en klar og tydelig låneavtale for nedbetaling og eventuelle renter og gebyrer, og hva som skjer om du misligholder avtalen.

Vi anbefaler at dere tenker dere godt om før dere inngår en slik avtale. Å ta opp et privat lån innebærer alltid en fare for at relasjonen blir ødelagt, hvis du som låntaker ikke forholder deg til avtalen. Å kreve inn penger av noen man kjenner, trenger ikke være en enkel sak.

Noen arbeidsgivere tilbyr også lån til sine arbeidstakere. Undersøk om din arbeidsgiver kan tilby deg dette. Arbeidsgiver tar en risiko ved å låne deg penger, og det kan være at bedriften krever en form for sikkerhet. Også her er det viktig med en tydelig låneavtale.

#7. Undersøk muligheter for delbetaling

Mange bedrifter er villige til å hjelpe sine kunder. Hvis du sliter med å betale strømregningen, kan du kontakte leverandøren for å undersøke muligheten for en avtale om å dele opp fakturaen. Slik kan du få mer penger til overs til å betale ned gjeld, og du kan samtidig unngå nye betalingsanmerkninger.

#8. Undersøk muligheten for avdragsfrihet eller rentefritak på lån

Noen långivere kan gå med på en avdragsfri periode for billån, boliglån og kredittgjeld, men her foreligger det som regel et krav om at du har betalt ned en viss andel på lånet.

Avdragsfrihet innebærer at du kun betaler renter og omkostninger. Det du bør være oppmerksom på, er at dette er en kortsiktig løsning å frigjøre kapital på. Du reduserer terminbeløpene for en periode, men samtidig vil disse beløpene øke når du igjen skal betale avdragene som normalt.

På studielånet er det mulig å få rentefritak, særlig om du har fått redusert inntekt eller sliter økonomisk. Du kan enkelt søke om dette ved å logge inn hos Lånekassen.

#9. Opprett automatiske trekk i nettbanken

Ett grep du kan ta for å være tryggere på at kravene blir betalt i tide, er å opprette automatiske trekk i nettbanken. Du kan undersøke om du kan bruke eFaktura eller AvtaleGiro, noe som vil forenkle betalingsprosessen betraktelig. Med slike løsninger blir det lettere å holde kontroll. Men sørg for at du har nok penger på konto.

#10. Kutt unødvendige utgifter

Budsjettet vil gi deg en oversikt over hva du bruker penger på. Kanskje bruker du mye penger hver måned på å spise på restaurant eller på sportsutstyr eller klær? Dette er utgiftsposter det er mulig å kutte ned på, og slik få mer penger til overs til å betale ned kostbar gjeld.

Tips: Se også flere sparetips.

Gjeldsproblemer – hva er det?

Det lønner seg alltid å betale regninger og lån i tide, altså innen den angitte forfallsdatoen. Etter at den har passert, vil det påløpe forsinkelsesrenter og gebyrer. De fleste av oss kan glemme å betale et krav innimellom. Da er det viktig at du betaler så raskt du oppdager det.

Men det er også mange nordmenn som sliter med å betale regningene sine hver måned, blant annet som følge av mye gjeld, økt styringsrente og økte kostnader ellers i samfunnet.

Under pandemien gikk inkassogjelden ned. Men i dag peker kurven oppover igjen. Ved årsskiftet 2022/2023 var den samlede inkassogjelden i Norge på 116,6 milliarder kroner, skriver NTB. Ifølge E24 økte forbruksgjelden her til lands med 7,4 milliarder på ett år, fra september 2022 til september 2023.

Rentekostnadene har, ifølge Statistisk sentralbyrå, økt med hele 100% de to siste årene. Den økte renten på lån har ført til at mange betaler mindre i avdrag, fordi mer av inntekten går med til renter. Flere enn før har avdragsfrihet på boliglånet. Hele 75% av nordmenn eier boligen de bor i, og bokostnadene har økt med 45 prosent siden 2021, påpeker SSB videre.

Hva skjer om du ikke betaler gjelden i tide?

Kredittkort og forbrukslån har gjort det svært enkelt å låne penger. Samtidig er dette kostbare lån med høy effektiv rente. Tilgjengeligheten kan føre til at terskelen for å ta opp lån minker, og mange sliter med for mye gjeld til at de greier å betjene den.

Betaler du ikke kravene dine før forfall, vil beløpet vokse raskt. Et ubetalt krav vil oversendes til inkasso, noe som innebærer at beløpet ganske snart vil ilegges høye renter og gebyrer. Forsinkelsesrenten på inkassosaker er på 12,5 prosent i 2024. I tillegg vil du også måtte betale inkassosats, purregebyrer, gebyr for rettslig behandling, inkassovarselgebyr og forsinkelsesgebyr.

Du vil også få betalingsanmerkninger på slike ubetalte krav. Omtrent 1 av 20 nordmenn har betalingsanmerkninger tilsvarende 59 milliarder kroner, skriver Finansavisen, og viser til en undersøkelse foretatt av Experian.

Betalingsanmerkninger vil føre til at du ikke får inngått nye avtaler om lån, forsikringer og mobilabonnement. Kravet må betales i sin helhet, med renter og gebyrer, for at betalingsanmerkningen skal slettes.

Når du først har inkassosaker og betalingsanmerkninger, er det krevende å komme seg ut av den økonomiske knipen, fordi beløpene vokser så raskt. Hvis du ikke betaler kravene fra inkassoselskapene, kan saken ende i konfliktrådet.

I verste fall kan du oppleve at gjelden blir tvangstrukket fra lønnen, og at banken tvangsselger boligen din (om du har boliglån eller andre lån med pant i bolig).

Oppsummering

1. Økte kostnader gjør at mange sliter med å betjene gjelden sin. Når du ikke betaler krav innen forfallsdato, vil det påløpe renter og gebyrer. Det betyr at selv små beløp raskt kan vokse seg store, og det kan være lett å miste kontrollen over egen økonomi når krav går til inkasso.
2.  I verste fall fører ubetalte krav til betalingsanmerkninger, rettslig behandling, tvangstrekk i lønnen din og tvangssalg av boligen. Derfor er det smart å sette inn tiltak for å bli kvitt gjeldsproblemer så raskt de oppstår.
3. Først og fremst bør du skaffe deg oversikt over gjelden og økonomien din. Lag et budsjett og tydelige planer for nedbetaling. Du bør også kontakte de ulike kreditorene for å forsøke å forhandle om tilbakebetalingen. De kan være imøtekommende og fire på kravene, og særlig om du opptrer ydmykt og viser at du virkelig vil ta grep om egen økonomi.
4. Du kan også kontakte en økonomisk veileder gjennom for eksempel NAV eller kommunen. De kan bistå med gode råd knyttet til inkasso, tvangssalg av bolig og eventuell gjeldsordning. Sistnevnte anses som en aller siste utvei, og er en ordning som namsmannen organiserer.