Prisene til renter og bokostnader har økt de siste årene. Heldigvis finnes det grep du kan ta for å spare penger. Her har vi samlet våre 30 beste sparetips til deg.
Sparing og hverdagsliv
De siste årene har levekostnadene i Norge økt betraktelig, og særlig har boligeiere fått kjenne på trang økonomi som følge av inflasjon og økte rentesatser. Ifølge SSB har bokostnadene økt med 45 prosent siden 2021.
Bokostnader, som utgjør 36,3 % av forbruksutgiftene til en gjennomsnittsfamilie i Norge, innebærer utgifter til både boliglån, kommunale avgifter, strøm og lignende.
Heldigvis finnes det noen tiltak du kan sette inn for å spare penger.
#1. Skaff deg oversikt over økonomien din
Det aller første du bør gjøre, er å skaffe deg oversikt over økonomien din. Dette gjør du enklest ved å lage et budsjett. På nett kan du finne flere budsjettmaler, som du kan laste ned og fylle ut gratis. Et budsjett vil hjelpe deg til å få oversikt over hva du bruker penger på.
I budsjettet fyller du inn hvor mye penger du får inn på konto hver måned og hva du bruker på ulike faste utgifter, variable utgifter og gjeld.
#2. Spar penger i en buffer
Med et budsjett kan du også lettere spare et beløp hver måned. Sett gjerne av penger i en buffer. Da har du alltid penger tilgjengelig om uforutsette kostnader skulle oppstå.
En buffer kan gjerne være en vanlig sparekonto. Ved å velge en konto med innskuddsrente, får du mer igjen for å spare. Det kan være smart å opprette en egen konto, slik at du ikke har sparepengene så lett tilgjengelig. På denne måten kan du unngå impulskjøp med penger du egentlig har satt av til sparing.
Det lønner seg å spare, om du så bare får til å sette av 100 kroner i måneden. På ti år har du da spart 12 000 kroner. Husk at et lite beløp kan vokse seg stort. Hvis du sparer 1000 kroner i måneden, vil du ha spart opp 12 000 i året og 60 000 på fem år.
#3. Spar penger i aksjer eller fond
Det finnes flere måter å spare penger på. Hvis du vil gå for en mer langsiktig spareløsning, kan du vurdere å investere i aksjer eller fond. Dette alternativet innebærer en risiko for at du taper pengene dine.
Å spare i aksjer eller fond anbefales om du planlegger å spare penger over tid. Historisk sett gir slik sparing oftere avkastning enn tap, særlig om du velger å spare i det som kalles et indeksfond. Etter hvert som innskuddet ditt øker, vil du spare enda mer.
Du kan selge aksjene når du vil. Men vær bevisst på at du må skatte av en eventuell avkastning, altså penger du har tjent underveis i spareperioden.
Er du nybegynner på aksjemarkedet, men vil lære mer, kan du lese mer om sparing i aksjer og fond for nybegynnere på DNBs nettsider.
#4. Opprett faste trekk for sparing
Uansett om du skal spare i bufferkonto eller i aksjer/fond, er det smart å opprette faste trekk i nettbanken. Slik sikrer du at du ikke bruker pengene du skulle ha spart på impulskjøp.
På denne måten slipper du å huske på at du må overføre penger til sparekonto/aksjefond hver måned. Når det i tillegg ligger inn som en egen post i budsjettet ditt, har du hele tiden full kontroll på sparingen.
#5. Opprett faste trekk for betaling av regninger
Det å ikke betale en regning innen forfallsdatoen, vil føre med seg purregebyrer. Er du en som til stadighet glemmer å betale innen fristen, vil det være et smart tiltak å opprette faste avtaler i nettbanken din for betaling av regninger.
Der det er mulig, kan du bruke AvtaleGiro eller eFaktura. Med AvtaleGiro vil beløpet trekkes automatisk helt til du sletter avtalen. Med eFaktura må du godkjenne trekket før det utføres.
#6. Kjøp billige mat-alternativer
Det er lett å kjenne seg overveldet over alle alternativene i matbutikken, og noen synes nok det både er stressende og krevende å handle dagligvarer med økonomisk bevissthet.
De fleste dagligvarekjeder har egne merker som ofte koster litt mindre. Disse har gjerne litt enklere emballasje, og kan markedsføres i mindre grad enn andre, mer kjente merker. På denne måten kan butikken selge varen til en billigere pris. Det betyr likevel ikke at smaken og kvaliteten er dårligere.
#7. Bruk 50-30-20-regelen i budsjettet
BN Bank beskriver 50-30-20-regelen, som er en metode for fordeling av penger i budsjettet. Med denne metoden skal 50% av inntekten settes av til nødvendige innkjøp, 30% på innkjøp du har lyst til og 20% til sparing.
Det du må ha, er utgifter som strøm, dagligvarer, bil/annen transport, barnehage/SFO, betjening av gjeld og forsikringer, altså faste utgifter du ikke kommer utenom.
Det du vil ha, kan være ting du unner deg, som for eksempel medlemskap på et yogasenter, lunsj på det lokale bakeriet, sommerferie i utlandet, abonnement på aviser og strømmetjenester. Disse to kategoriene vil utgjøre 80% av inntekten din. Da vil det stå 20% igjen til sparing.
#8. Bli en strømshopper
En strømshopper er en som følger med på strømmarkedet, og som bytter strømleverandør når et billigere tilbud dukker opp. Strøm er en nødvendig utgift, noe vi må ha og betale for, men prisene mellom ulike leverandører varierer.
Det kan være penger å spare på å følge med på markedet og å bytte til en mer lønnsom avtale. Å bytte strømavtale er ikke komplisert, slik mange kan se for seg. Det er enkelt og gratis.
#9. Ta grep for å bruke mindre penger på strøm
Det er heldigvis flere tiltak du kan sette inn for å spare penger på strøm, selv om du har funnet en av de billigste leverandørene.
I dag kan du enkelt følge med på strømforbruket med appen som følger med strømavtalen. De nye strømmålerne har også kontinuerlig overvåkning av strømforbruket, og slik kan du se når strømmen er billigst.
Ved å foreta strømkrevende aktiviteter når strømprisene er på sitt laveste, kan du spare mye penger. Andre grep du kan ta, er å skru ned temperaturen på varmepumpen og panelovnene, vask fulle maskiner med klær, ta kortere dusjer, og sørg for at du har en energieffektiv varmekilde.
Bor du i en eldre bolig, bør du også vurdere å etterisolere og skifte ut vindu, for å redusere varmetapet.
#10. Snuser eller røyker du?
Ifølge SSB.no er det omtrent 730 000 personer i Norge som snuser daglig. Helsedirektoratet hevder at andelen som røyker til vanlig, er 7%. De siste årene har tobakkssalget blitt redusert, men nordmenn kjøper fortsatt tobakk til 7 millioner kroner hvert år, skriver regjeringen.no.
Er du en av dem som røyker eller snuser, kan du spare mye penger på å slutte. For å vise hvor mye snusing kan koste deg i løpet av et år, kan vi ta utgangspunkt i dette eksemplet:
En boks snus koster 90 kroner. Om du bruker fem bokser i uka, vil det koste deg 450 kroner. På ett år vil du ha brukt 261 bokser og 23 464 kroner! På diestus.com kan du enkelt sjekke hvor mye du kan spare ved å legge inn ditt forbruk i deres snuskalkulator.
#11. Skriv handleliste, og følg den
Skriv handleliste før du tar turen i dagligvarebutikken, og sørg for at du holder deg til listen. Slik kan du unngå impulskjøp. Mange butikker har energibarer, sjokolade og drops ved kassen, og det er enkelt å raske med seg varer som man egentlig ikke trenger.
#12. Bruk et kredittkort med bonusprogram
Kredittkort har bonus- og fordelsprogrammer. Velg gjerne et kredittkort som samler poeng i akkurat den dagligvarebutikken du handler hos.
For eksempel kan du med Coop Mastercard benytte deg av det som kalles kjøpeutbytte, og du får også bonuspoeng ved kjøp av dagligvarer i Coops butikker. Kredittkortet fra Bank Norwegian kan du bruke overalt, og likevel få 1% cashback, noe som er det samme som 1 krone. Med Trumf Visa samler du poeng ved bruk hos butikker som Meny og Kiwi.
Tips: Se også vår oversikt over cashback kredittkort.
#13. Handle i butikker med prismatch
En del butikker tilbyr prismatch. Finner du en vare billigere i en annen butikk, vil butikken med prismatch matche denne. Blant annet har Elkjøp og Møbelringen en slik prismatch. Prismatch kan også kalles prisgaranti eller lavprisgaranti, og vilkårene hos de ulike butikkene kan variere
#14. Bytt forsikringsselskap
Mange sverger til det samme forsikringsselskapet i årevis, bare fordi det føles trygt og enkelt. Men prisene mellom de ulike selskapene kan variere mye, og det er derfor penger å spare på å undersøke andre tilbud. Bytt selskap om nødvendig, det er gratis.
#15. Selg unna klær og utstyr
Kanskje har du garasjen og boden full av klær og utstyr som du ikke lenger har behov for. Da kan det være et smart tiltak å selge unna noe av dette. Dette kan du enkelt gjøre via Finn.no, Facebook Marketplace eller apper som Tise.
#16. Betal ned dyr gjeld
Lån uten sikkerhet er dyr gjeld å ha. Slike lån kommer med høy effektiv rente og mange gebyrer. Ved å betale ned slik gjeld, kan du få mer penger til overs hver måned. En måte å betale ned gjelden på, er å samle flere smålån i ett lån. Dette kalles å refinansiere. Refinansieringslån har lavere renter og bedre vilkår enn forbrukslån, selv om dette også ofte er usikrede lån.
#17. Undersøk rentene på boliglånet
Har du et boliglån, kan det være penger å spare på å bytte bank. Vilkårene og rentesatsene på boliglån kan variere fra bank til bank. Selv om forskjellen på renten fra en bank til en annen ikke er enorm, vil totalbeløpet reduseres betraktelig ved kun en liten reduksjon i rentesatsen.
Hvis du oppdager at du kan få bedre renter hos en annen bank, kan du forsøke å forhandle med banken din om rentevilkårene. Bytt bank om de ikke firer på kravene sine.
#18. Spis mindre på restaurant
Bruker du mye penger på å spise ute, kan dette utgjøre en solid utgift i løpet av en måned eller et år. Ved å spise mindre på restaurant, kan du derfor redusere utgiftene dine. Planlegg gjerne måltidene dine, og handle inn det du trenger ukentlig. Du kan enkelt finne ny inspirasjon til gode oppskrifter på nett.
#19. La bilen stå
Avgiftene knyttet til bilkjøring er både mange og kostbare. Bor du i en by, må du kanskje betale både bompenger, piggdekkavgifter og parkering. Vi råder deg til å vurdere om du kan sykle i stedet for å kjøre, eller om du kan reise kollektivt, noe som også er et billigere (og mer miljøvennlig) alternativ.
#20. Spar i BSU
For deg som er under 34 år, vil et lønnsomt alternativ for sparing være å spare i BSU. Pengene du sparer, må brukes til bolig, og rentevilkårene er ofte gode. På ett år kan du spare 27 500 kroner, og totalt sett er kontoen «full» når du har nådd 300 000 kroner. Du får også fradrag på skatten for BSU-sparing.
#21. Si opp abonnementer du ikke trenger
Kanskje abonnerer du på både magasiner, nettaviser, bokklubber, strømmetjenester og lignende? Dette er i og for seg ikke dyre abonnementer isolert sett, men samler du alle utgiftene over tid, kan du spare mye penger på å si opp abonnementer du ikke trenger.
#22. Øke inntekten din om mulig
Det er flere måter å øke inntekten på. Kanskje kan du be om ekstravakter, lønnsforhøyelse eller å gå for en deltidsjobb? I perioder hvor økonomien er krevende, kan dette være en smart løsning. Men det fordrer selvfølgelig at du både har mulighet, tid og energi til å jobbe mer.
#23. Lei ut boligen din
Kanskje har du et rom ledig i boligen din, eller reiser du mye bort i helgene? Da kan du vurdere å leie ut. Dette kan du enkelt gjøre via Finn.no eller AirBnB.no. Merk deg at du må skatte 22% av inntekten fra utleieforhold, så lenge du tjener mer enn 10 000 kroner.
#24. Følg med på prisene på drivstoff
Prisene på drivstoff varierer mye i løpet av en uke. Ofte kan det være billigst tidlig om morgenen eller sent på kvelden. Følg med på disse variasjonene i pris, og sørg for å fylle drivstoff når det er mest lønnsomt.
#25. Undersøk mulighetene for mikrosparing
Mikrosparing er en form for sparing som innebærer at du trekkes en selvbestemt sum hver gang du bruker kredittkortet ditt. Du kan også opprette mikrosparing for betaling av regninger. Dette kan være små summer, men på sikt kan det utgjøre en betydelig sum. Sparebank1 opererer eksempelvis med et minstebeløp på 2 kroner per transaksjon.
#26. Handle på bruktmarkedet
Det er enkelt å handle møbler, klær og utstyr på bruktmarkedet. Skal du kjøpe nye møbler eller nytt skiutstyr, er dette svært kostbart. Derfor kan du spare mye penger på å kjøpe brukt i stedet. Samtidig sparer du også miljøet.
Finn.no har mange ulike kategorier for salg av brukte ting, og her kan du også finne ting som gis bort. På Tise kan du finne klær og interiør. Besøk gjerne et loppemarked eller en bruktbutikk.
#27. Unngå hyppige besøk i butikken
Ved å besøke butikken så sjelden som mulig, kan du redusere kostnadene til impulskjøp og ting du ikke trenger. Vi anbefaler deg å handle inn for flere dager når du først er på butikken. Kanskje holder det med én gang i uken.
#28. Lei ut bilen din
Sitter du på hjemmekontor? Står bilen din stort sett i ro i garasjen? Da kan det være penger å tjene på å leie ut bilen din. Det er enkelt, og du kan registrere deg på flere nettsider for utleie. Hyre.no er et eksempel. Husk at du må skatte av alle inntekter som overstiger 10 000 kroner.
#29. Reduser kostnader til frisør
Frisør er noe som koster mye, og som mange anser som svært nødvendig. Men i trange økonomiske tider kan det være smart å vurdere om det virkelig er helt nødvendig å legge inn et frisørbesøk hver måned. Undersøk flere frisørsalonger, kanskje finner du noen i nærheten som har lavere priser på behandling enn hos din faste frisør.
#30. Ikke ta opp mer lån enn du kan betjene
Om du ikke betaler kravene innen forfall, kan de i verste fall gå til inkasso, og du vil få betalingsanmerkninger. Betalingsanmerkninger gjør det vanskelig å ta opp nye lån og inngå nye avtaler, og inkassosaker vil føre til store kostnader til gebyrer og renter. Vi råder deg derfor til å ikke ta opp mer lån enn du har råd til å betale.
Oppsummering
- Vi betaler stadig mer for å bo, for strøm og dagligvarer. Heldigvis er det mulig å ta noen grep i hverdagen for å spare penger. Først og fremst bør du lage deg et budsjett. På denne måten får du mer oversikt over hva du bruker penger på.
- Du bør også sette av penger til sparing hver måned. Eksperter anbefaler at 20% av inntekten går til sparing. Bruk gjerne en bufferkonto, og sørg for å velge en konto med innskuddsrente, eller investere i aksjer og fond for mer langsiktig sparing.
- Andre tiltak du kan ta, er blant annet å følge med på strømmarkedet, og å bytte leverandør om nødvendig. Du kan også leie ut boligen din, leie ut bilen, selge og kjøpe ting på bruktmarkedet, og å refinansiere dyr forbruksgjeld.
- Sørg for at du tar smarte valg i dagligvarebutikken, lag handleliste på forhånd, følg den og unngå impulskjøp ved å handle sjeldnere. Velg et kredittkort med bonusordninger i butikker du handler mye i.
